Manuskript for tur til Kjøsnesfjorden på bokmål

Publisert 28.07.2025

Manuskript for tur til Kjøsnesfjorden

En oversikt over hva du vil se eller høre om på den guidede båtturen med Jølster Boat Tours

1. Fakta om Jølstravatnet
   1. Jølstravatnet er ca 22 km langt og ca 1,75 km på sitt bredeste.
   2. Vannet ligger på ca 207 m.o.h. og dekker et areal på ca 39,25 km².
   3. Største dyp er ca 233 meter og gjennomsnittlig dybde er ca 89m.
   4. Volumet til Jølstravatnet er ca 2,89km³, som tilsvarer ca 1.111 Kheops-pyramider, 1.926 Burj Khalifa, 2.752 Empire State Building eller 52.545 av Det Hvite Hus.
   5. Det er 12 mindre eller større bygder rundt Jølstravatnet, med flere gårdsbruk i hver bygd.
   6. Det bor ca 2.000 personer i nær tilknytning til Jølstravatnet.
   7. Jølstravatnet er et av Norges mest kjente og ettertraktede innsjøfiskevann, kanskje Europas beste fiskevann og spesielt berømt for sin storvokste og velsmakende Jølstraaure. Ørreten er nært beslektet med laks, men er mer eksklusiv og helt vill.
   8. Gjennomsnittlig størrelse på ørreten i vannet er 333 gram (tre ørret på kiloet), som er et svært godt snitt og en god størrelse for matauk.
   9. Jølstraauren har vært en viktig matressurs og handelsvare i århundrer.
   10. Jølstravatnet har eget fiskemottak for kommersialisert fiske, pakking og distribusjon av Jølstraaure.
   11. Hvorfor blir fisken så stor?
       1. Rik næringstilgang: Plankton og småfisk gir gode vekstvilkår.
       2. Dyp innsjø: Gir stabile temperaturer og gode overvintringsforhold.
       3. God vannkvalitet: Klar innsjø med lav forurensing.
       4. Lang vekstsesong: Relativt mildt klima til å være i indre Vestland.
   12. Det fiskes mellom 12–18 tonn med Jølstraaure årlig.
   13. Fiskekort kreves for å fiske i Jølstravatnet – vanligvis via lokale grunneierlag eller tjenester som Inatur.no.
   14. Rekorder og storfisk
       1. På stang:
          1. Den største ørreten som er tatt med stang veide 12,1 kg. Den ble fanget av Sverre Amundsen innerst i Kjøsnesfjorden i april 1996 ved bruk av sluk.Denne rekorden sto uimotsagt i flere tiår og regnes som den største dokumenterte på stang.
       2. På garn:
          1. En svært stor ørret på 15,5 kg ble tatt med garn i oktober 1973 av Anders Ripe. Dette er den største registrerte ørreten i innsjøen, uansett redskapstype.
   15. Jølster Aurefest
       1. En årlig fiskekonkurranse som har blitt arrangert siden 2014, inspirert av en storstilt fiskekonkurranse tilbake i 1958, hvor man kunne vinne en bil, en moped og et møbel.
       2. Arrangeres normalt i juni og samler opp mot 2 000 deltakere, hvilket gjør det til den største fiskekonkurransen i Norge.
   16. Kommunikasjon
       1. Jølstravatnet hadde dampbåten Skjold til persontrafikk på vannet fra 1890 til 1914. Den var bygget i stål og ble fyrt med oreved. Båten gikk opprinnelig i Bergen og ble flyttet opp fra Førde med 35 hester og et arbeidslag på 70 mann. Den gikk som kirkebåt, passasjerbåt og handelsbåt. Fra 1914 ble den brukt i Kjøsnesfjorden, frem til 1937, da bilveien til Lunde var helt ferdig.
   17. Hotel
       1. Turisthotellet på Skei ble bygget i 1889 med 30 sengeplasser. Ble totalskadet i en brann i 1943. Gjenoppbygget i større utgave og siden modernisert og utvidet flere ganger. Hotellet lå perfekt til i et knutepunkt i Sogn og Fjordane. Hotellet heter i dag Grand Hotel Jølster under merkevaren De Unike. De tilbyr overnatting, lunsj, middag og opplevelser.
2. Grovabreen og Jostedalsbreen
   1. De to breene har vært adskilt siden forrige istid (ca 10.000 år siden).
   2. Grovabreen er den 21. største breen i Norge (utenom Svalbard) og er med sine 20km² mye mindre enn Jostedalsbreen. Toppunktet ligger på 1.633meter.
   3. Jostedalsbreen er den største isbreen på det europeiske fastlandet med sine over 480km². Breens høyeste punkt er Høgste Brekulen med 1.952 moh. Det høyreste fjellet nær breen er Lodalskåpa med 2.083 meter.
   4. På det tykkeste er Jostedalsbreen ca 600 meter tykk. Den er ca 60 km lang på sitt lengste.
   5. Breen har variert mye i størrelse de siste 10.000 år. Fra å være nesten helt bort, til å vokse veldig i “den lille istid” på 1700-tallet hvor den vokste mye og presset seg forbi gårder i Nordfjord og Jostedalen. Man kan se spor etter breens størrelse i morenerygger og endemorener.
   6. Før i tiden måtte man gå i over fjellet og breen for å komme seg fra Jølster til Fjærland. I 1986 kom tunnelen fra Lundebotn som bandt Fjærland til Jølster uten behov for hasardiøse brevandringer. Tidligere visepresident i USA, Walter Mondale med slekt fra Mundal i Fjærland, åpnet tunnelen.
   7. Jostedalsbreen nasjonalpark ble opprettet i 1991 og dekker et areal på 1.310km².
3. Spesielt kjente personer knyttet til Jostedalsbreen
   1. William Cecil Slingsby var en britisk fjellklatrer og ble kalt “tindesportens far”. Han hadde rundt 50 førstebestigninger i løpet av sine 21 besøk i Norge mellom 1872 og 1921.
   2. Keiser Vilhelm II av Tyskland, også kjent som Vilhelm II, var en hyppig gjest i Norge, spesielt i Fjærland, hvor han beundret Jostedalsbreen. Han reiste på sommerbesøk til Norge nesten årlig før første verdenskrig, gjerne med sin yacht.
      1. Det er kjent at det var planer om å drepe keiseren under et besøk i Fjærland, men keiseren måtte avlyse turen på Supphellebreen og attentatet ble avverget.
      2. Keiseren skal ha vært i Balestrand, der Fjærlandsfjorden starter i Sognefjorden, da han 25. juli 1914 mottok telegram om starten av første verdenskrig, hvorpå han reise hjem til Kiel.
   3. Han var den siste tyske keiseren og kongen av Preussen, og regjerte fra 1888 til 1918.
4. Fakta om Kjøsnesfjorden
   1. Ca 9 km lang, slik at Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden tilsammen er ca 30 km.
   2. Brua som skiller de to vannene ble bygget i 1972. Betongelementene ble laget et annet sted, og ett element falt av lekteren under frakt og ligger på vannets bunn. Brua knyttet sammen Kjøsnes og Dvergsdal/Sunde, slik at man kunne kjøre bil rundt hele Jølstravatnet (ca 50 km).
   3. Kjøsnesfjorden er 149m dyp og har stupbratte fjellsider ned mot vannet. De har blitt slipt glatte av isbreene og er i i hovedsak dekket med løvtrær i de mindre bratte partiene.
   4. Vannet har et rikt fugleliv med småfugler, tjeld, måker, hegre og Norges største fugl; havørnen, hvor hunnene er størst og kan ha vingespenn på opptil 270 cm og vekt på 5-7 kg.
   5. De stupbratte fjellene rundt Kjøsnesfjorden har flere flotte topper, hvor den høyeste er Søgnesandsnipa med sine 1.548 meter.
   6. Det har gått flere fatale ras mot riksveien, inkl dødsfall i 1999 og en ulykke der en mann mistet begge beina sine i 2003. I tillegg ble minst 33 geitar drept da en nattbuss kom over geiter som lå midt i veien i nærheten av en av tunnel i 2011.
5. Veien mellom Kjøsnes og Lunde
   1. Veien fra Kjøsnes til Lunde ble påbegynt i 1932 og ble ferdig i 1938, under ledelse av Per A. Sægrov og hans arbeidslag. Grunneierne gikk inn i prosjektet med enten penger eller dugnadsinnsats. Kostnaden for prosjektet på den tida var kr 70.000,-.
   2. Veien ble ikke utbedret nevneverdig før på starten av 1980-tallet ifm bygging av tunnel fra Lunde til Fjærland. Først to nye tunneler og tre rasoverbygg. Senere kom det to nye miljøtunneler og til slutt Støylsnestunnelen som ble åpnet i 2010.
   3. Kjøsnestunnelen kom i 2022 og ble koblet sammen med løpet til Støylsnestunnelen, slik at total lengde ble 8,6km. Et viktig tiltak for rassikring, etter årevis med farlige situasjoner og særlig mange ras og uhell i 2004.
   4. De største steinene vi kan se på gamleveien i dag, raste ned rundt år 2020. De tok med seg autovern og knuste veibanen før de stoppet eller raste videre ut i vannet. Noen av steinene er store som biler om kan antas å veie både 10 og 20 tonn.
   5. I Vikane kan man fortsatt se sommerfjøsene, hvor geitene har blitt melket i flere hundre år. De hadde også eget meieri hvor de ystet. Dette bygget har siden blitt flyttet til Kjøsnes, hvor det er planer om å ta opp igjen tradisjonen.
6. Vikane, Lunde, Ripe og Sygnesand
   1. Dokumenterte bosetninger siden 1500-tallet på Lunde.
   2. Det eldste huset på Lunde i dag ble satt opp i 1869 fra et gammelt hus som ble demontert på Vassenden. Tømmer- og trevarer var svært dyrt. Derfor ble stein mye brukt på hus, løer og støler.
   3. Turiststasjon og breføring på Jostedalsbreen siden 1890-tallet.
   4. Robåter brukt frem til 1913 for skyss og reiser inn- og ut av Kjøsnesfjorden. Da ble det investert i en 30 fots stålbåt med parafin-motor.
   5. Etter at Jølstravatnet fikk bedre veiforbindelse mellom øst og vest, ble D/S Skjold kjøpt av grunneierne i Kjøsnesfjorden og tatt i bruk der.
   6. Det har historisk sett gått hundrevis av geiter, sauer og kuer i det bratte terrenget langs Kjøsnesfjorden. I dag er det betydelig færre dyr å se, ca et par hundre, og nesten utelukkende geiter.
   7. I Vikane gikk det rundt år 1900 et stort ras nedover fjellet og tok med seg hele tolv kyr på vannet. De gamle i bygda hadde overtro og mente dette kunne skjedd fordi de hadde flyttet kyrene den 2. juli det året (Syftesok), og det kunne bety ulykke.
   8. De hadde eget meieri ved stranden på Lunde.
   9. Som på så mange andre gårder langs vann og elver, var det flere kvernhus i Kjøsnesfjorden. Her malte de eget korn til mat og øl. Noen av disse kvernehusene står fortsatt.
   10. Det var organisert omgangsskole på gårdene i området frem til det ble bygget et lite skolebygg på Lunde.
   11. Frem til 1950-tallet slo de gress og tørrhøy til dyrene helt oppi fjellkanten og langt ute i fjorden. De brukte støler i fjellet til sommerbeite, melking og ysting.
   12. Breen på Tverrfjellet innerst i Kjøsnesfjorden heter Lundebreen og er en brearm av Jostedalsbreen.
   13. Is fra Lundebreen ble hentet ut fra Lundebotn og fraktet til Skei for bruk i kjølekjellere for å holde fisk og kjøtt nedkjølt.
   14. Lundeskaret er DNT sin bratteste merka turstie i Norge.
   15. I Søgnedansdalen er det en artig foss som kalles Pissaren. En foss hvor spruten står rett ut.
   16. På Søgnesand er det vikinggrav som er kulturminne. I forbindelse med pløying av åker på 1920-tallet ble det funnet vikingsverd som i dag er på museum i Bergen.
7. Kjøsnes, Sægrov, Sunde og kunstneren Astrup
   1. Nikolai Johannes Astrup (1880–1928) var en norsk maler, tegner og grafiker som bodde på et småbruk langs Jølstravatnet. Han malte flere av bildene sine fra Sunde i Kjøsnesfjorden. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.
   2. Astrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet.
   3. Naturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Edvard Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.
   4. Astrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet.
   5. Hans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.
   6. Ved Kjøsnes er det et stort stort fjell med en sprekk i midten. Dette er Husefjellet og Kleivafjellet. Dette var inspirasjonen for Astrup da han malte “Kollen”. I maleriet “Vårdag ved Kjøsnesfjorden” kan man se den mektige Grovanipa øverst i midten av maleriet. Disse motivene kan man enkelt kjenne igjen når man har passert brua på vei inn i fjorden.
   7. Før Astrup ble kjent for maleriene sine satt han på Sunde og malte blant annet “Kollen”. Han ga en variant av maleriet til gården han malte fra, men de hengte det ikke på veggen den gangen; lerretene ble brukt av de yngre på gården, som akebrett på snøen ned bakkene. Sjelden har barna i Jølster hatt dyrere akebrett å leke seg på!
   8. På grunn av avstandene langs Kjøsnesfjorden var det eget meieri også på Sunde. Det var vanskelig å holde melka kjølig i sommervarmen og man kunne ikke lage ost og smør av alt. Noe måtte uansett leveres som melk slik at det kunne distribueres videre til det lokale markedet.
   9. På Sægrov har det bodd folk siden 1500-1600-tallet. Geiter frem til 1982, siden den tid har det grodd til en del med bjørk, selje og or. I tillegg var det sauer, griser, kuer og hester på gården. Under andre verdenskrig hadde en av bøndene Sægrov gjemt vekk en radio i en mur i fjellet. Gestapo saumfarte også Sægrov etter motstandsfolk. De har kvernhus fra 1800-tallet og den første siloen som ble laget i Jølster står ennå. Den er fra 1870-tallet og tørrmura i gråstein. Siden har den blitt slammet, og selve ideen om silo kom fra en kar som hadde gått jordbruksskule på et større sted med nyere gårdsteknologi. På 1980-tallet kalva Grovabreen store isbiter som lagde en flodbølge i Vidunderdalsvatnet. Det førte store vannmasser nedover elva på Sægrov og tok med seg stein og grus og annet nedover elva hvor det flommet over markene. Da murte de opp elveløpet nede ved gårdene og demmet opp litt høyere oppe i elva, slik at flommene skulle bli mindre.
   10. På Indre Sunde var det på 1950-tallet et stort stein og jordras fra gjelet mellom Sunde og Geilane. Raset ble utløst av et veldig kraftig og veldig lokalt regnvær, og tok med seg masser helt ut i vatnet.
   11. Storhillaren, en stor stein oppi fjellsida over Ytre Sunde, vil nok falle ned i terrenget en gang i fremtiden. Den er på størrelse med flere busser og hvis man tar utgangspunktet i at en buss har et volum på 100-150 kubikkmeter, kan Storhilleren være flere hundre tonn tung!
   12. Under Grovanipa er det to hull i fjellveggen som kalles Omnane (Ovnene). En gammel skrøne som ble fortall til barna var at en hund krøp inn i Omnane og kom ut igjen på Fjærland, nesten uten pels, fordi grotta var så trang.
8. Vi håper du likte denne guidede turen i Kjøsnesfjorden, gjennom historie og natur. Hvis du er spesielt fornøyd, kan du legge igjen en anmeldelse for oss på Google: https://g.page/r/CVfTuvm7VV0xEAE/review . Du kan også finne oss og legge igjen en anmeldelse på TripAdvisor og Facebook.